קָטוֹפָא, (קְטַף) cutter, grape-gatherer.—Pl. קָטוֹפִין, קְ׳. Targ. Ob. I, 5; Targ. Jer. XLIX, 9 (some ed. קַטְפִ׳; h. text בצרים). Ib. IV, 16 (h. text נצרים!).